På to bein igjen

(Hadeland) Det har vært stille fra min kant de siste ukene. Sykdom har skylden - ikke OL. Jeg er på beina igjen, men energinivået er ikke videre høyt. I går forsøkte jeg meg på en liten sledetur.

Jeg har vært sengeliggende i et par uker med diverse infeksjoner i kroppen. Antibiotikaen virket endelig mot slutten av forrige uke og i helgen kom jeg meg på sleden. Jeg startet rolig med et 6-spann med hannhunder, mens Didrik kjørte de 9 andre hundene. Det ble en flott tur, men tung. I løpet av natten hadde sporet snødd og føyket igjen og hundene måtte virkelig lete og jobbe for å finne sålen. Til tider havnet vi en bra bit utenfor sporet og da merket jeg manglende energi; det var blytungt og ikke særlig smart av meg å bruke masse krefter på å dytte sleden gjennom bunnløs snø. I hvert fall ikke når kroppen ikke er i gjenge igjen.

Vel hjemme var jeg helt utmattet og måtte bare legge meg... Det sier mye når jeg startet forsiktig med et såpass lite spann. Enda tre uker til Finnmark, formen er nok stigende, men jeg er nok ikke såpass i slaget som jeg ønsker for tiden. På den annen side; jeg kan ikke klage - jeg er normalt aldri syk. Skulle bare ønske det skjedde når snøen har smeltet, man har da ikke tid til å være syk mellom Femundløpet og Finnmarksløpet.

Hundene jeg tar med meg til Finnmark er bortimot avgjort, men det er litt usikkert rundt et par tisper enn så lenge. I og med at jeg ikke har nok hunder selv i år som egner seg for lengre løp så har jeg på nytt fått låne hunder. På lørdag kom fem barske karer på besøk helt fra Rauland i Telemark - Marcos Porceires hadde med seg fire hannhunder jeg får låne til Finnmarksløpet; Nuten, Santos, Japp og Rudi. Hundene gikk i mål til 12. plass på spannet til Marcos' kone Tina Dahl under Femundløpet 400 km og har like mange kilometer i beina som våre hunder.

Tusen takk til Marcos som kjørte hundene helt til Hadeland! Til gjengjeld låner Marcos og Tina to hunder av meg som ikke skal gå Finnmarksløpet, nemlig Hauk og Rupsi. Hauk får for fort vondt i håndleddet (dessverre) og Rupsi er ikke i form til å gå såpass langt som 1000 km - hun har stått over trening på grunn av skuldervondt etter Femundløpet. Hauk og Rupsi har allerede fått seg en tur i de Raulandske fjellområde - og flere skal det bli. Mon tro hva de synes om geitene til Marcos og Tina?

Da jeg kjørte 6-spann i går testet jeg disse fire gutta for første gang, sammen med Doffen og Bazzo. Det var en gedigen opptur og jeg gleder meg til å kjøre disse mer i de snaue tre ukene som er igjen til start. I kveld er det Didrik som trener - og Rauland-gutta er med. Blir spennende å høre hva han synes om gjestearbeiderne våre. De er i hvert fall veldig homogene med resten av flokken vår; Santos er faktisk broren til Sakko. Da jeg hentet Sakko som liten valp hos Robert Sørlie var det mellom Sakko og Santos valget stod - artig at jeg nå får kjøre han.

Og det aller beste; alle fire gutta er rabiesvaksinerte og kan bli med oss i bilen sammen med de andre hundene våre gjennom Finland på vei til Alta og Finnmarksløpet. Vel, Nuten er rabiesvaksinert og i dag tok jeg han til veterinær for å få tatt den avgjørende blodprøven, så jeg krysser fingrene for at den blir godkjent slik at han også kan bli med i bilen gjennom Finland.

Når det gjelder logistikken til Finnmarksløpet så er vi godt i rute. Hundrevis av potesokker er pakket og sortert, våtfor bestilt og tørrfôr hentet, sledebelegg på plass, obligatorisk utstyr ok, hundepass her hjemme for de hjemmeværende hundene (valper etc) er i boks, overnatting i Alta og langs løypa er i boks - og ikke minst, jeg gleder meg usannsynlig til noen dager i Jokkmokk med mine svenske venner på vei nordover. Skal bli herlig å trene i mine gamle treningsløyper igjen! Til dere på Skabram og i Mattisudden - vi ses snart!

Nå krysser jeg fingrene for at jeg blir helt frisk fortere enn svint og at vi får flere gode treningsøkter her hjemme innen vi reiser nordover om halvannen uke.

Forresten; én annen ting jeg gleder meg til: Neste uke kommer boken min fra trykkeriet. Det blir spennende, det! Mer info på www.larsforlaget.no

Her kommer noen bilder fra gårsdagens tur med seks sterke gutter:

Santos på toppen, Doffen og Bazzo under - mens jeg klargjør sleden.

Foran: Bazzo og Doffen, Rudi og Nuten i midten, Japp og Santos bakerst. Her på Hengedytjern som for anledningen var temmelig igjenblåst etter vindens herjinger om natten.

Gutta fra Rauland sakket ikke akkurat farten når det ble løse spor. To av dem, Japp og Rudi, har faktisk overvintret med Marcos og Tina i en fangsthytte på Svalbard og har vært ute en vinternatt før.

Litt blass i øya, tung i pusten og svak i kroppen, ellers bare digg å kjøre hund igjen.

På vei hjemover igjen.

Og mens jeg kjørte seks av hundene dro Didrik ut på en lengre tur med de resterende ni. Her på Grevsjøen.

Sporet var fokket bra igjen også på Grevsjøen, men Delta og Dollie fant sålen. Rene fjellværet her på åsen om dagen - sjelden at det er så mye vind og fokk som det har vært de siste dagene. Og sjelden at det har vært så kaldt over så lang tid her. God, gammeldags vinter!