Hundene
(Kayaq og et knippe av huskyene, Kongsvinger oktober 2008. Foto: Ole-Johnny Myhrvold)
På vegne av hundene ønsker jeg å rette en stor tusen takk for all maten til Purina Pro Plan og til Vom & Hundemat. At hundene fôres med produktene deres er kjernen i at de er så gode som de er. Jeg har aldri brukt andre fôrmerker til mine hunder.
Jeg vil også takke Roar Volden i Troll hundeutstyr for seler som fungerer hele tiden og som har utmerket kvalitet! Takk også til Rose-Marie og Inge Eklund i svenske MR-koppel for verdens beste og fineste leiebånd, magebelter og halsbånd. Anbefales på det varmeste - jeg har brukt dette merket ene og alene siden 1997. Tusen takk også til Trumf Trading og Jan Erik Berntsen for linesett til trening og løp.
Jeg ønsker også å takke Ole-Johnny Myhrvold for at han tok seg tid til å bygge massive, helisolerte hundehus til hundene. Hundene storkoser seg i husene!
Legemiddelfirmaet Boerhinger Ingelheim og middelet Canicur sørger for at hundene mine raskt blir bra dersom de får diaré hjemme eller på løp. Hundene fraktes behagelig og mykt i en T16 UL-tilhenger fra Tredal, levert av Norsk Tilhengersenter. Hundekassen på tilhengeren med 16 store rom er bygget av Cris Grum på Stange.
Dogbooties.com sponser hundene sesongen 2010/2011 med fargerike potesokker i supergod kvalitet - jeg har brukt dette merket siden 2003/2004. Og ikke minst; Yamaha Norge/Hamar Båtsenter har skaffet meg en splitter ny Yamaha Grizzly 550 cc 2010-modell med årlig service inkludert. Jeg har trent hundene med Yamaha Grizzly siden 2005 og kunne ikke tenke meg å bytte til noe annen atv. Tusen takk til dere alle!
Fra og med sommeren 2009 har alle hundene født i min kennel kennelnavnet Sporhunden. Alle hundene er forøvrig også avbildet og registrert på http://www.stamtavla.no/. På Stamtavla står det også hvilke løp hundene har deltatt i.
Hundene:
Jeppedalens Minnie (f. 2003 etter Jeppedalens Sabena-Jeppedalens Langbein) er en av hovedlederne i spannet. Hun veier om lag 18 kilo og er én av de minste hundene på spannet, men svært kjapp. Hun lyder også navnet "Lille tass". Hun har alltid likt å ta seg noen runder på egen hånd om hun kommer seg løs, for så å komme tilbake når det passer henne, men i en alder av syv år ser det nå ut som hun har bestemt seg for å endelig komme på innkalling. Hvis ikke er det bare åpne husdøra, så løper hun rett inn i stua og opp i soafen. Minnie har gått til mål på alle løp hun har deltatt i. Minnie var en av startledere mine i Finnmarksløpet 2009 og gikk led hele veien til Tana, der jeg kom inn som nummer 1. Hun var lederhund i Finnmarksløpet 2008 og i 2010 - og har bestandig gått til mål. En kjempegod lita tispe fra et rent tispekull på 7 der alle ble knallgode ledere!
Jeppedalens Dollie (f. 2003 etter Jeppedalens Sabena-Jeppedalens Langbein) fungerer som sin søster også tilnærmet optimalt som leder. Dollie er kanskje den mest anonyme av søstrene i hverdagen og gjør ikke mye ut av seg i hundegården. Men ispent i spannet er hun en liten rakkar som bare går og går, til tider ganske hardt, og kjefter på sidemannen om det går for sakte. Hun gir alt og vet hva det dreier seg om. Dollie fikk 7 valper sommeren 2006, tre av disse ble værende i kennelen. Dollie gikk led i mål i Finnmarksløpet 2009. I Finnmarksløpet 2010 gikk hun til Neiden 2. Dollie vil bli boende i kennelen som leder for all valpetreninga når konkurranselivet hennes er over.
Dollie
Sporhundens Nettie (f. 2006 etter Jeppedalens Dollie-Jeppedalens Sas) debuterte sesongen 07-08 i løpssammenheng. I Finnmarksløpet 2008 gikk hun til Kirkenes, den siste etappen som leder sammen med sin mor Dollie. I Finnmarksløpet 2009 ble hun satt ut i Varangerbotn med skuldervondt, men gikk led i flere etapper frem til det. Nettie er på god vei til å bli en av hovedlederne mine - hun har vokst enormt som leder fra 2008 til 2009 - nå er hun rett og slett veldig god. Som moren sin er hun rampete og ikke minst kjefter hun på sidemannen når det går for sakte. For øvrig synes jeg Nettie er en vakker hund med et herlig, selvstendig gemytt. Hun var dessverre ikke med på Femund 600 eller Finnmarksløpet 2010 pga skade.
Nettie
Sporhundens Rupsi (f. 2006, etter Jeppedalens Dollie-Jeppedalens SAS) er eget oppdrett og ble solgt som 8 ukers valp til Øystein Megård, som overrakte Rupsi i morgengave til kona Berit. Rupsi har bodd på deres kennel (Nøvven) i Fauske helt frem til mai 2009, da Øystein og Berit solgte henne tilbake til meg. Hun gikk på Øysteins vinnerspann i Troms Quest 2009 og hans spann i Finnmarksløpet 1000 km 2009, men ble satt ut på Levajok 1 med håndleddsvondt. Sommeren 2009 fikk Rupsi åtte valper, sju av disse eies av Katy Meier og Jörg Bungard i Slagnäs i Nord-Sverige, den åttende av meg. Rupsi er fjernadoptert av Mette Skramstad.
Rupsi. Foto: Øystein og Berit Megård - www.huskies.no
Sporhundens Guffen (f. 2006 etter Jeppedalens Dollie-Jeppedalens Sas) debuterte også i sesongen 07-08. I lange Femunden gikk han til mål til 5. plass, også som leder underveis. I Finnmarksløpet 2008 gikk han dessverre ut på Levajok 1 med skulderskade, etter en etappe med mye sukkersnø fra Skoganvarre. I Finnmarksløpet 2009 gikk han ut på Neiden 2, men var knallgod hele veien fram til det. Guffen minner mye om faren SAS; han er tidsvis selvpålagt vaktmester i hundegården og sier fra om både det ene og det andre med bjeffingen sin, men er samtidig en myk hund som er lett å korrigere. Han er veldig selvstendig og menger seg ikke for mye med de andre hundene når de slippes løse på eiendommen. Da farter han rundt på egen hånd og har full oversikt over alt som skjer på tomta, men uten å delta selv. Guffen har en flott kropp med mye muskler og jobber utmerket hele tiden. Guffen har lederkvaliteter som vil bli trent opp enda mer utover. Sesongen 2008-2009 viste han at han er en leder å regne med videre. Og det er bra, for jeg har en merkelig forkjærlighet til å se sette bare tisper foran i led. Guffen er mer enn god nok og har mer på lager! Tre dager før avreise (!) til Finnmarksløpet 2010 fikk Guffen en strekkskade på tomta her hjemme og han ble dessverre ikke med nordover til Alta.
Minnie og Guffen, Jokkmokk høst 2007
Sporhundens Doffen (f. 2006 etter Jeppedalens Dollie-Jeppedalens Sas) har fått gå flere løp sesongen 2008-2009. Jeg var usikker på hvor mye han ville klare, i og med at han er ganske tynn og hengslete. Han overrasket enormt! Han gikk til mål på vinnerspannet mitt i Gausdal Maraton og til Jotka på veien tilbake til mål i Finnmarksløpet 2009. Jeg kunne kjørt han helt til mål i Alta, men jeg satte han ut for sikkerhets skyld på Jotka for å kunne kjøre på raskt inn til mål. I Finnmarksløpet 2010 gikk han til mål. Han er spedere enn broren Guffen og har mer av moren Dollies beskjedne fremtoning. Doffen er også litt engstelig for alt som er fremmed og trives best ved siden av hunder han er trygg på. Han trekker som et uvær og gir alt - han blir viktig for spannet. På trening går han fint som leder, men han er ikke testet foran i løp ennå. Det er på høy tid, for denne tassen viser masse ansvar.
Doffen
Delta (f. 2005 etter Arwen-Japp) er i mine øyne den absolutt beste lederen på spannet. Hun debuterte i løp sesongen 07-08 og gikk til mål på alt hun var med på. I Finnmarksløpet 2008 visste jeg at jeg kunne stole på henne - vi har svært god kontakt - og hun var rett og slett helt fabelaktig. Unødvendig å si, men Delta er den viktigste lederen for meg. Det var hun som fikk æren av å bli med meg på premieseremonien i Finnmarksløpet 2008, etter at hun gikk led i mer enn halve Finnmarksløpet. Dessverre ble hun skadet i Femundløpet 600 km 2009 og ble satt ut på Tolga, og gikk derfor ikke Finnmarksløpet 2009, noe som jeg syntes var veldig leit. Under Finnmarksløpet 2010 gikk Delta som lederhund fra start til mål, først sammen med Minnie, deretter Loppa, og de siste 600-700 km som singel leder, samtidig med at hun var høyløpsk. Hun var helt uberørt av løpet og kunne lett gått videre. Rett og slett kennelens superhund. Det er godt å vite at det finnes fire avkom etter henne på kennelen som viser samme takter.
Delta
Hauk (f. 2007 etter Nuni-Jesus) ble kjøpt som valp av Marianne Skjøthaug og Arne Karlstrøm i Langfjordbotn i Finnmark. Han var i full trening høsten 2008, men gikk ikke løp vinteren 2009 - jeg synes han er for umoden og uferdig i kroppen ennå - så jeg "sparer" han en sesong. Han er en forsiktig type som man aldri trenger å korrigere, han verken bråker, skriker eller tygger nakkeliner - det har aldri vært noe tull med han. Hobbyen hans er definitivt å erte og flørte med Nettie, som ikke alltid er like klar for det som han, og som kjefter tilbake om han prøver å komme seg inn i hundehuset hennes, mens hun er der, istedenfor å bruke sitt eget. Hundene går sammen to og to, og Hauk og Nettie deler altså hundegård. Hauk gikk Gausdal Maraton 2010, men ble satt ut halvveis pga såre håndledd. Dette har dessverre fulgt han hele sesongen og han ble derfor tatt ut av den lengste treninga og løpene for resten av 2010-sesongen. Vi håper håndleddene hans fungerer bedre neste år!
Hauk 8 uker på Gardermoen høsten 2007, nettopp hentet i Finnmark med fly. Bildet under viser Hauk sommeren 2010 på treningstur i fjellet.
Jeppedalens Miekak (f. 2005 etter Baghera-Ivan), spannhund, men går fint foran på trening. Han er en forsiktig type som trives best med dem han kjenner, samtidig er han kanskje spannets gladeste hund? Gikk til mål i lange Finnmark 2007, 2008 og 2009 - like glad hele veien - og helt uberørt i mål - han virker aldri sliten. Faren hans er en av DeeDee Jonrowes ledere - Miekak ble unnfanget i Unalalakleet i Alaska under Iditarod 2005 da Bjørnar Andersens lederhund Baghera bestemte seg for ikke å hvile på sjekkpunktet... Miekak elsker å komme inn i huset og ligge ved føttene mine når jeg jobber. I Finnmarksløpet 2010 gikk han til Karasjok - hvor han ble satt ut med øm skulder etter at han plumpet utenfor løypa på Tanaelva. Han er kjapp og trenger aldri å korrigeres. Han har en sikker plass på a-spannet foran sesongen 2010/2011.
Miekak
Knik (f. 2002, e. Candy-Takk, oppdretter Ingrid Wiik Haugbjørg og Bjørn Haugbjørg) Knik kom til kennelen etter Amundsen Race 2009 - der ha gikk til mål på spannet til Hans Petter Haugen (8. plass). Knik er en avlshund som fortsatt er klar for flere sesonger i sporet. Knik har blant annet deltatt i deltatt i Femundløpet, La Grande Odyssée 2009 (Robert Sørlies spann), Pasvik Trail, Gausdal Maraton og Hallingen etter 2005. Knik er en stor, sterk og vakker hannhund med isblå øyne. Sommeren 2009 var han på fotooppdrag for Alfa Sko i forbindelse med Alfas nye katalog. Gikk til mål på Finnmarksløpsspannet mitt 2010 - helt uberørt!
Knik. Foto: Kjersti Mjærum
Kynndalens Lusa (f. 2008 etter Louise-Kynndalens Marius) er en vakker liten svart tispe med brune øyne og muskuløs kropp. I utseendet er hun veldig lik faren Marius - og mye tyder på at hun kan bli temmelig tøff også. Hun er uredd sammen med de andre voksne hundene og finter dem lett unna når vi leker med baller. Lusa ble kjørt inn desember 2008 og viser svært ivrige takter. Vinteren 2010 var hun med på spannet mitt i Gausdal Maraton og gikk til Tana på Finnmarksløpsspannet mitt (jeg tok henne ut mens hun ennå var på hugget for at hun skulle ha en bra opplevelse i og med at hun er så ung). Lusa blir aldri sliten! Hun er et lite råskinn!
Loppa og Lusa på Finnskogen september-08
Loppa og Lusa på Hadeland
Loppa mars 2009 i Jokkmokk
Kynndalens Loppa (f. 2008 etter Louise-Kynndalens Marius) er mer langbeint og betraktelig kjappere enn Lusa. Enn så lenge leker de to i timesvis hver dag på tomta uten andre forpliktelser enn å bli kjent med de voksne hundene og vokse opp i et trygt miljø. Høsten 2009 settes disse småtassene inn i systematisk trening i spannet. Før den tid skal vi finne på mye moro sammen på turer og kortere treningsrunder! Loppa er testet som leder allerede og forstod hva det dreide seg om fra første tur. Håpet er at hun eller helst begge to ender som like gode ledere som sin mor og far.. Loppa debuterte i løp på NM barmark 2009 - her var det 1-årsgrense for å være med og da var hun 16 måneder. Full fart til mål - hun gikk suverent som spannhund. Loppa gikk Gausdal Maraton og til Kirkenes på spannet mitt i Finnmarksløpet 2010. Hun logret da hun ble satt ut (med litt ømme håndledd). Da hadde hun gått fra Neiden 1 til Kirkenes som lederhund - superflink! Jeg har store forhåpninger til Loppa de neste sesongene. Loppa har en fantastisk kropp og topp humør.
Jeppedalens Sakko (f. 2006, e. Jeppedalens Susann-Jeppedalens Happy) har jeg hatt i kennelen siden han var 8 uker. Han flyttet til Lars etter sesongen 2009, men kom noen uker senere tilbake til min kennel. Elin Berntsen og Ole-Johnny Myhrvold er teknisk sett eiere av Sakko, men jeg skal teste ha ut om han kan funke på a-lagsspannet mitt kommende sesong. Sakko har vært i full høsttrening siden han var halvannet år, men har fått en skade i desember hvert år og har ikke gått løp ennå. Spørsmålet er om skaden er medfødt, vi finner ikke helt ut av hva det er. Planen er å utrede han nærmere hos veterinær i nær fremtid. For Sakko er en kjempegod hund og jeg håper jeg kan bruke han kommende sesong. Sakko går led, blir aldri sliten og er en hund med masse humør. Han er en typisk "mosehund" som dytter deg i senk med hodet for å få kos. Et herlig langbeint vesen! Oppdatering: Sakko gikk Gausdal Maraton, Femund 600 og Finnmarksløpet 1000 km vinteren 2010 - uten en eneste skade!!! Sakko er vel den største overraskelsen på kennelen denne vinteren, jeg hadde ikke de største forhåpningene til han. Under Finnmarksløpet skrek han på hvert eneste sjekkpunkt, han ville bare videre og aller helst frem til de høyløpske tispene på spannet. Han ble satt ut i Karasjok, han spiste såpass dårlig og begynte å bli sliten. Ikke rart nå løpetida rev i nesa hans hele løpet. Men - en knallhund som blir med på a-laget videre etter avtale med eierne Elin og OJ.
Sakko
Sporhundens Makro (f. 2009, e. Jeppedalens Minnie-Jeppedalens Miekak) Tricolorfarget hannhund med blå øyne. Artig skrue med mange trekk etter sin mor Minnie, blant annet at han er vanskelig å kalle inn på kommando - han vil helst bestemme selv når han skal komme. Grovere bygget enn sine søsken Mikro og Alfa. Fjernadoptert av Morten Skramstad.
Sporhundens Mikro (f. 2009, e. Jeppedalens Minnie-Jeppedalens Miekak) Som snytt ut av snuten på sin far Miekak - svært lik! Selvstendig unghund som kommer når det passer han, men samtidig kosete og uredd. Lettere bygget enn sin bror Makro. Rask! Gikk som leder i en alder av 10 måneder - der viste han veldig lovende takter! Makro og Mikro har jeg veldig stor tro på og de vil trolig debutere i litt kortere løp vinteren 2011. Mikro er fjernadoptert av Per Arne Haarr.
Sporhundens Alfa (f. 2009, e. Jeppedalens Minnie-Jeppedalens Miekak) Feminin og liten tispevalp som er svært kontaktsøkende og kjælen. Uredd og tøff - og rask. Minner om moren Minnie i kroppen. Kjørt inn som lederhund i alder av 10 måneder - viser superlovende takter!
Mikro til venstre og Makro til høyre, med flue på snuten.
Sporhundens Konrad (f. 2009, e. Sporhundens Rupsi-Jeppedalens Miekak) Svart hann med hengeører og brune øyne. Tøff hund med mye guts og iver, finter lett de eldre hundene med pinner og baller. Viser gode lederegenskaper. Én av Ninas favoritter blant 2009-valpene.
Konrad, september 2009 (Foto: Heidi Horn Mossing)
Sporhundens Johann (f. 2009, e. Sporhundens Rupsi-Jeppedalens Miekak) Kjøpt tilbake fra Katy Meier og Jörg Bungard som 8 måneder gammel valp, da de hadde for mange valper og ville ned i antallet. Johann flyttet til dem 8 uker gammel og levde et godt liv på en flott kennel i Slagnäs i Nord-Sverige frem til vi kjøpte han tilbake etter Finnmarksløpet 2010.
Sporhundens Johann til venstre og Kynndalens Charly til høyre. Fra valpetur på Møsvatn påsken 2010.
Sporhundens Skare (f. 2009, e. Delta-Amigo) Nydelig feminin liten tispe. Svart med hvitt bryst og poter, isblå øyne - det ene øyet med innslag av brunt. Lett bygget. Uredd og kosete. Tøff i trynet med hannhunder, et herlig temperament! Også omtalt som kennelens lille ilder. Lederemne.
Skare i forgrunnen, hannvalpen Kelvin i bakgrunnen.
Sporhundens Føyke (f. 2009, e. Delta-Amigo) Svart og hvit feminin tispe med brune øyne. Har ingen problemer med å sette gutta på plass. Lett bygget. Litt mer frempå enn søsteren Skare.
Føyke som valp (foto: Elin Berntsen) og på bildet under som ettåring på tur på Hadeland.
Sporhundens Cummulus (f. 2009, e. Delta-Amigo)) Svart og hvit hann med blå øyne. Lubben og kompakt enn så lenge, men om han slekter på moren vil mye skje fra ett års alder. Trass i at han er litt tung i sessen som unghund har han en spenst og en stå-på-vilje som få. Han var den eneste av hundene våre som fant ut at han kan hoppe fra hundegård til hundegård da han var 6-7 måneder gammel.
Cummulus lærer å bli våt på labbene. Sofie til venstre. Bildet under viser Cummulus som ettåring på treningstur ved Tyin.
Sporhundens Kelvin (f. 2009, e. Delta-Amigo) Svart og hvit hann med brune øyne. Leker godt med de andre, men er litt vâr for nye ting. Blir mer og mer sosial og trygg for hver dag som går - og er den som minner mer og mer om supermoren Delta. Kelvin skjønte hva hundekjøring dreier seg om fra første stund han fikk prøve seg foran sleden. En av mine favoritter som jeg har stor tro på i fremtiden! (se bilde lenger opp, sammen med Skare) Kelvin viste seg som et lederemne da vi testet han foran på senvinteren 2010.
Kelvin på treningstur ved Tyin sommeren 2010
Sporhundens Sofie (f. 2009, e. Jeppedalens Brownie-Kynndalens Marius). Vakker liten svart og hvit tispe med svart flekk over det ene øyet og blå øyne. Hun liker å være rundt beina mine hele dagen. Selvsikker, uredd og trygg på kennelen. Et født ledertalent? Håper det! Minner svært mye om moren Brownie.
Sporhundens Sofie vinter 2010 og fra trening ved Tyin sommer 2010 under:
Sporhundens Tobias (f. 2009, e. Jeppedalens Brownie-Kynndalens Marius). Tøff plugg av en hannhund. Svart og hvit, blå øyne. Tricolorfarget på beina. Blir nok både kraftig og stor - spannets nye firhjulstrekker? Prater mye - knallsterk psyke nå under oppveksten.
Sporhundens Bastian (f. 2009, e. Jeppedalens Brownie-Kynndalens Marius) Grå og hvit hannvalp med hvitt bliss og blå øyne. Den som skrek mest i hundegården som liten valp, men har roet seg. Artig tass som ikke lar seg plukke på snuten av de andre. Lettere bygget enn broren Tobias. Henger mer og mer rundt beina våre ettersom han blir eldre.
Kynndalens Charly (f. 2009, e. Kynndalens Bindi-Luke) Kjøpt av Katy Meier og Jörg Bungard som ca 8 måneder gammel valp. Forsiktig, rolig og hengiven gutt med herlig gemytt. Trives godt sammen med Johann og Sofie. Gir jernet foran sleden nå under valpekjøringen. Gleder meg til å se han bli mer moden og erfaren! "Fetter" til Lusa og Loppa (deres mor Louise er søster til Luke - og Foss, som bodde i min kennel tidligere). Spiste stein på 3,5 x 3,5 cm mai 2010, men ble operert på Nittedal dyreklinikk og har kommet seg fint etter operasjonen. Lederpotensiale. Fjernadoptert av Jan Skramstad.
Kynndalens Charly
Terra-Petit´s Queen by Kokos Chanel (Kokos til daglig) (f. 2010, e. Minnepy´s Glanced Wet At Princess (Gnist til daglig) og Starcaps Perfect Design (Pondus til daglig). Parson russell terrier vi kjøpte som 8 uker gammel valp juni 2010 av oppdretter og hundekjører Anne-Berit Aarkvisla. Moren Gnist har jeg vært "avstandsforelsket" i i mange år og når hun da fikk kull nummer to var det ikke vanskelig å bestille valp. Anne-Berit lar Gnist være med på all huskytrening, enten løs eller ispent mellom huskyene i spannet. Blir Gnist sliten vil hun ikke sitte i sleden, men hopper gjerne på scootermatta og står der og surfer... Vi satser på at Kokos slekter på sin mor og kommer til å la henne bli med på all trening hun klarer sammen med huskyene når hun blir stor. Dette er kennelens eneste renrasede hund etter at Kayaq ble avlivet. Kokos skal også få gleden av å knerte det som finnes av jordrotter og mus på småbruket vårt.
Kokos
Solgte hunder:
Sporhundens Michele (kalles Mikke til daglig, f. 2009, e. Jeppedalens Minnie-Jeppedalens Miekak) Mikke ble solgt til Janne Thørn mai 2010 og har nå fått et flott hjem med 3 andre huskyer med aktivt turliv og mye kos.
_2.jpg)
Sporhundens Michele ("Mikke")
Saga (f. 2005, e. Winnie-Loke, oppdretter Bjørn Sigurd Andersen) Saga flyttet til Frank Spetland våren 2010 og lever det gode friluftsliv på Sørlandet. Vi besøkte henne i juli 2010 og det er liten tvil om at hun har det svært godt på småbruket hun bor på.
Saga. Foto: Kjersti Mjærum
Til minne:
Jeppedalens Jervi (f. 1999 - d. oktober 2009, e. Masi-Takk). Søster av de mer kjente SAS og Braathen som bodde her inntil sommeren 2008 (de bor nå hos www.lullanba.no). Jervi var med i full trening (som pensjonist) høsten 2009 frem til midten av oktober, da hun ble brått syk og dessverre måtte avlives. Hun hadde ikke deltatt i løp siden Gausdal 5-mila desember 2007. Jervi var min viktigste leder fra jeg startet med AH-løpskjøring i 2004/2005 og frem til 2007. Hun har ingen avkom etter seg. Hun var tidligere en av hovedlederne til Bjørnar Andersen. Jervi vil bli savnet - hun var en fantastisk trivelig og ikke minst svært lydig hund.
Kayaq og Jervi holdt sammen som pensjonister frem til Jervi ble avlivet.
Lacka - Didriks hvite grønlandshundtispe ble avlivet romjulen 2009 - rundt åtte år gammel. Hun var den siste grønlenderen Didrik hadde igjen etter flere år med mange til av samme rasen. Hun var med på kortere treningsturer med huskyspannet høsten 2009, men når farten ble for høy så slet hun - ikke uventet. Lacka var veldig sky for fremmede og det var derfor aldri aktuelt å omplassere henne.
Lacka på treningstur september 2009 - her med Hauk.
Trap Line's Avalanche Kayaq (f. 1997 - d. mai 2010, etter Trap Line's Avalanche Selma-Barske Nikko) Kayaq var av rasen alaskan malamute og av størrelse dobbelt så stor som alaskahuskyene på gården. Kayaq har aldri blitt brukt i avl og ble etterhvert kastrert. Da han ble eldre kunne jeg uten problemer slippe han løs på tomta sammen med alle huskyene - han ville gjerne leke med dem, men de var så mye raskere og sprekere enn han. Jeg eide Kayaq fra han var 8 uker gammel og vi opplevde mye til sammen. I tillegg er han foreviget for all ettertid på dvd gjennom tv-serien "På tur med Lars Monsen", som gikk på NRK rundt 2005-2006. Kayaq levde et aktivt turliv gjennom hele sitt liv. Han var min beste turkompis og herlige kosebamse. Han ble avlivet hos veterinær på Hadeland mai 2010, da var han sliten og mett av dage, selv om det ikke feilte han noe spesielt. Han vil definitivt alltid ha en stor plass i hjertet mitt.
Kayaq ved Sitoälven i svensk Lappland sommer 2007.
Trening- og løpsbilder:
Minnie, Åsta bru, november 2008. foto: Charlotte Leschbrandt
Ut fra showstart i Alta med 8 hunder under Finnmarksløpet 2009.
NHO-sjef Finn Bergesen i sleden. Foto: Anne Karang
Finnmarksløpet 2009, på vei til restarten. Foto: Anne Karang
På vei fra restarten ved Sorrisnieva mot Jotka under Finnmarksløpet 2009.
Foto: Mari Stenwall/www.buuzer.com
På Karasjohka under Finnmarksløpet 2009 på vei mot Alta.
Foto: Mari Stenwall/www.buuzer.com
Sommer 2009 - fotballtrening med valpene.
Innkjøring av valper påsken 2010 - her på Møsvatn sør for Hardangervidda.
Didrik med Rupsi og Nettie i led, Cummulus og Skare i midten, Konrad og Lusa bakerst.
Sommeren 2010 består kennelen av 26 alaskahuskyer og 1 parson russell terrier. 
Her finner du Ninas resultater fra desember 2004 og frem til nå.
Sporhunden er firmaet til Nina Skramstad: